Kunstig intelligens har på få år gått fra å være en science fiction-klisjé til å bli et helt reelt verktøy i kreative fag. Den skriver, tegner, komponerer og koder. Den jobber raskere enn oss – og, la oss være ærlige, noen ganger bedre.

Men hvor genial hjelperen slutter og den digitale drittsekken begynner, er ikke alltid så lett å se.

Wizard of AI – og gardinen som dras til side
AI oppleves ofte som magisk. Du skriver en setning, og vips – der er et ferdig forslag, bilde, logo, tekst. Det er lett å la seg imponere, nesten som når Dorothy og gjengen møter Trollmannen fra Oz. Men som vi vet: Bak illusjonen finnes en annen virkelighet.

I dag er det ikke bare vi som lurer på hva som skjer bak gardinen. Publikum har begynt å spørre høyt. “Er dette ekte?” “Er dette generert?” “Er det lov?” Vi ser det i kommentarfelt, i møter og i bransjediskusjoner. Da gjelder det å stå trygt i det vi har laget – og være åpne om hvordan vi bruker teknologien.

Kunst uten kunstner?
Noe av det mest kontroversielle AI gjør, er å etterligne stil. Du kan skrive en prompt som:
“Dinosaurer som bygger moderne bygninger – i Frank Frazetta-stil.”
Og ut får du et bilde som ligner på noe en kjent kunstner brukte et liv på å utvikle.
Spørsmålet er:
Er det kunst – eller kopiering?
Rent juridisk er det fortsatt et minefelt. Opphavsretten beskytter ikke alltid stil, men hvis treningsdataene inneholder tusenvis av verk fra kunstnere som aldri har gitt samtykke – hvor etisk er det da å bruke det kommersielt?

For designere, illustratører og fotografer er dette en reell trussel. Ikke fordi AI lager bedre bilder – men fordi den gjør det billigere, raskere, og i noen tilfeller: med stjålne byggeklosser.
Når en maskin lærer seg stilen din uten å spørre først – og deretter bruker den til å konkurrere mot deg – da begynner det å ligne mer på en digital drittsekk enn en genial hjelper.

Men alt er ikke mørkt
Vi skal ikke være teknologiromantikere. Men vi trenger heller ikke å bli teknologipessimister.
AI åpner faktisk også nye muligheter for kreative fag – så lenge vi bruker det med bevissthet:

• Idédugnad og visualisering i tidlige faser

• Utforskning av stiler og uttrykk før man setter pensel til lerret

• Raskere prototyper og moodboards

• Oversettelser og tilgjengeliggjøring av innhold

Det handler ikke om å erstatte kreative prosesser – men å effektivisere og utfylle dem.

Vår holdning i Paxon: Menneske først, maskin etterpå
Vi bruker AI. Men vi bruker det – vi lar det ikke bestemme. Vi ser på det som et verktøy som kan hjelpe oss, men ikke skape for oss. Vi tar ansvar for det vi publiserer, og vi velger å være åpne om hvordan vi jobber.

Vi tror på ekte ideer. Ekte innfall. Ekte vurdering.

Og hvis noen trekker i gardinen – ja, da skal de ikke finne en tom maskin, men en bevisst fagperson som faktisk står for det som vises på skjermen.

Laget av Håkon K.Bjelland, Mediegrafiker i Paxon Digital. 
(Med ekte tastatur. Og ekte kaffesøl. Og et lite hint av digital assistanse.)

🤖 NB: Ingen roboter ble skadet (bare konsultert) under skrivingen av denne artikkelen.